Fra heller til hotell

Legeret på Hustuftene ( Haukelisæter) var knyttet til veiløse og strabasiøse ferdsel over Haukelifjellet. Statens fjellstue, Haukelisæter ble bygd som et ledd i den første kjørevegen over fjellet. Stavanger Turistforening, som har overtatt Haukelisæter, markerer åpningen av heilårsvegen Drammen – Haugesund med en modernisert, ombygd og utvidet fjellstue.

I gamle dager søkte reisende helst å karre seg over Haukelifjell i dagslys. Det kunne nok holde hardt, selv sommertid, å ta seg frem 4-5 mil over fjellet fra øvste grend i Telemark til første gården i Røldal, men spreke hester og kjentfolk i spissen gikk det som oftes bra.

Til andre tider av året maktet man det ikke. Dessuten kunne det midt på sommeren hende at man ble overfalt av uvær. Da var det ikke annen råd enn å søke ly under berg og heller. Særlig var de store steinene langs Ulevåvatnet – Peparsteinen, Osmundssteinen, Helleikshævet populære gjestestuer. Kanskje var det et av disse ”losjiene” hovrettsassessor J.E.Ernst hadde i tankene når han i beretningen om sin ferd over Haukelifjell i 1704 fortalte at herberget ved Ulfvadet var et stort hull under en heller, hvor vel 12 personer kunne trykke seg sammen.

Det var et langt skritt fremover i retning av komfortabel overnatting på Haukelifjell da man i forrige århundre tok ibruk det største legeret ved Hustuftene ( Haukelisæter) Joh.Skougaard skriver i ”Det norske veivæsens historie”: ”Før fjellstuen ble oppført tjente et mindre tømret hus som tilfluktsted for reisende.”, hvilket var en noe smigrende fremstilling av de eksisterende bekvemmeligheter. I realiteten innskrenket det tømrete hus seg til et leger – 3 alen i firkant – med en skorstein i det ene hjørnet og jordstampet gulv, halvparten dekket med reinsmose. Slik var det i hvert fall i 1867 da A.Fenger-Krog bedekket gulvet med sitt legeme på vegne av den helt nystiftede norske turistforening.

Den norske Turistforening viste ellers en rørende omsorg så vel for kvinnebaken som fjellruten over Haukeli allerede i sitt første leveår.

Av foreningens annaler fremgår følgene bevillinger: Til anskaffelse av dameridesaler til lettelse av turen over Haukelifjell 15 Spd Til hjelp til inventartium på Haukelisæter……………………………….. 10 Spd.

Til madrasser og tepper på Juvet i Røldal …………………………… 25 Spd Det siste beløp må ha ergret adskillige vandrere over Haukelifjell. Så vidt kildene kan berette skal det ha vært et sterkt misforhold mellom lensmann Juvets ”elegante, innredede hus med bymøbler av alle sorter” og stedets matstell. Vi overlater kommentaren til englenderen W.B.Thlwell, som i turistforeningens årbok for 1871 ordlegger seg slik i sin omtale av ruten over Haukelifjell mellom Rjukanfossen og Hardanger: ”God mat får mann, også kjøtt, på Krokan, Berge, Botn ( ikke kjøtt) og på Haukelisæter, bare Røldal gjenstår som det eneste svake punkt. På dette sted synes Den norske Turistforening beholdning av sengetøy ( kfr. Ovannevnte 25 Spd) å bli misbrukt av lensmannen, mot hvem klagene for uforskammede priser og dårlig mat synes å være helt alminnelige: ”Sengene er det eneste som holder mål”.

La det imidlertid være sagt at materialene til lensmann Juvets komfertable hus var fraktet på hesteryggen over Røldalsfjellet. Det kan ikke ha vært billig, og forklaringen på det enkle matstellet i kvarteret var antaglig at Juvet synes at han måtte ta igjen noe av losjiets kosende på turistenes fortæring.

Thelwell nevner Haukelisæter som et av de gode stedene langs ruten; altså må det ha skjedd noe ved Hustuftene siden Fenger - Krog besøk fire år tidligere. Sammenhengen er denne: Stortinget hadde hadde for perioden1866 – 69 bevilget kr. 5.320.- til oppførsel av en ny fjellstue på Haukelifjell.

For dette beløp kunne man i 1870 åpne et drømmested, etter tidens forhold” En fortrinnelig innretning denne Haukelisæter”, leser vi i turistforeningens årbok. ”Det store kjøkken med peisen nedeunder er meget hyggelig, likeså gjestestuen ovenpå med sitt forholdsvis meget konfertable inventerium, fortæringen er ypperlig.” Og på Haukelisæter kunne man hele sommeren gjennom få fører med eller uten hest til til fjellovergangen. Takstene var nøtaktig fastsatt, også for hvert kilo bagasje. Turistene kunne ikke få fullrost denne landsfaderlige omsorg for rikets omstreifende barn” som lå bak oppførelsen av Haukelisæter. Bemerkelsesverdig er at også Haukelisæter stod ferdig nesten 20 år før kjørevegen kunne taes i bruk mellom Telemark og Hardanger. I disse årene fiungerte faktisk Haukelisæter som en ren turisthytte. I 1891 ble Haukelisæter og eiendommen forpaktet bort til Knut B. Haukelisæter og hans hustrus levetid med forpliktelse til å holde herberge for reisende med fast skysstasjon.

Også for mange senere reisende har Haukelisæter fortonet seg som et slott i fjellet. Hør bare hva Zinken Hopp skriver: ”Haukeli var eventyret – Uendelig stor og fjern Lå fjellstuen der som et kongeslott Blant breer og blinkende tjern.

Og fjellet preger for alltid Inn i min barneforstand At dette er jorden du er fra, Og her er ditt fedreland”.

Slottet har skrumpet sammen senere, både for Zinken Hopp og andre med barneminner fra Haukelifjell. Sant og si har det vært heller kommerlig med komforten nokså lenge. For noen år siden overtok imidlertid Stavanger Turistforening fjellstuen av Staten, og nå er den begynt å finne sin gamle fjellverdighet igjen. En helt ny hytte med alt til en heilårsveg hørende herligheter er ført opp og den gamle fjellstuen skal endevendes og moderniseres. Det nye Haukelisæter blir fjellstuen i navnet, men hotell i gavnet og som et apropos til prisstigningen gjennom hundre år kan nevnes at regningen denne gangen vil komme på om lag 1.2 millioner.

Tilleggsopplysningar: Den turisthytta som A. Fenger – Krog overnatta i, stod ikkje på Haukelisæter, men truleg vart den bygd opp i området ved Ulfsvadet der Tolvmannshelleren også ligg. Hytta vart flutt til Haukelisæter, og er å sjå på gamle foto. Etter nokre år vart den flutt ned på Kyrkjeneset og vart heitande ”Fantehytta” der folk kunne bu gratis. I samband med oppdemminga av Ståvatn vart hytta flutt på ny og stod sammen med andre hytter i gamlevegen vest for Haukelisæter. Den er no teken ned og er under restaurering og vil bli sett oppatt når dette arbeidet er ferdig.


Haukelivegen - Ragnvald Christenson - ragnv-c@online.no - 916 63 922