Helårsvegen Haukeli – Haugesund
Europas lengste tunnelveg.

Av den 88 km lange strekningen mellom Haukeligrend og Seljestad går 14.3 km i tunnel. Haukelitunnelen – 5700 meter lang – er Norges og Nord-Europas lengste vegtunnel. Arbeidet med heilårsvegen over Haukeli startet i 1960. Etter 7 års anleggstid kunne den tas i bruk vinteren 1967 / 68. I 1957 ble heilårsvegen kalkulert til 49 millioner kroner, og da var ikke Prestegårdstunnelen tatt med. Regningen i 1968 lyder på 58 millioner kroner. Et glimrende resultat når man tar 10 års prisstigning i betraktning. Arbeidet er utført av Statens Vegvesen.

Den gamle vegen over Haukeli var et mesterverk. Etter grundige studier i alpelandene ble den bygd mellom 1860 og 1889 som vår første moderne kjøreveg over høyfjellet. Tidens regnskap holdt ikke til å anlegge noen autostrada. Den ble bygd i ca 3.5 meters bredde med innskrenkninger hvor terrenget var gjenstridig. Det ble ansett som en viktig del av vegbyggerkunsten å liste seg rundt steinblokker og fjellknauser. Allikevel klarte vegen møtet med bilen, som den ikke var bygd for. Den første automobilen rullet uten vansker over Haukeli i 1906. I 1913 var rutebiltrafikken i gang. I virkeligheten er det denne vegen som, riktignok en del omlagt og ombygd, hele tiden har avviklet trafikken, og som i dag er turistenes sommerveg over fjellet. Ja, for å være helt nøyaktig så ligger deler av den nye helårsvegen fremdeles i den gamle trasé, og vil gjøre det i noen år fremover. Den gamle vegen var altså et fortreffelig byggverk, og kostnadene kan få noen hver til å stusse – 1,6 millkionae kroner! For vinteren måtte dog gamlevegen kapitulere. Mot snømengdene i Røldalsfjellet og Haukelifjell kjempet selv vegvesenet forgjeves. I november ble vegen blokkert av snø, og først i juni maktet man å skjæøre seg igjennom fonnene. Da hendte det at brøytekantene var både 6 og 7 meter høye.

Vinteren overvinnes.

Problemet for vegbyggerene var nettopp å legge helårsvegen slik at den ikke ble begravd av snø. På de mest utsatte partiene var bare en løsning mulig – å legge vegen i tunneler. I 1960 kom de første arberidsbrakkene opp. To år senere hadde man gjennomslag i Seljestadtunnelen. Vinteren 1964/65 kunne de første biler rulle gjennom fjellet til Rølødal. I høyfjellet var forholdene så vanskelige at man ikke kunne drive om vinteren. Derfor kunne man ikke få gjennomslag i Svandalsflona, Haukeli og Prestegårdstunnelene før i 1967. Siste høst foregikk en innbitt kamp med tiden i Haukelifjellet. Arbeidsjenger jobbet på spreng på på heilårsvegens siste skanse mot vinterens angrep, et 150 meter langt betongoverbygg ved Svandalsflona. 18. November var jobben gjord, og da stod også Europas største snøfresere oppmarsjert, to i Telemark og to i Hordaland. Nå kunne vinteren komme. Det gjorde den også så det foreslo. Under de værste stormene kunne ikke trafikken gå, men straks været lettet ble vegen tatt opp. Vinterens angrep ble slått tilbake. Trafikken gled over Haukelifjell. Helårsvegen var et ugjendrivelig fasktum.

Helårsvegen og Hauklelibanen Egentlig var det meningen å bygge jernbane over Haukeli og Haugesund. Etter siste krig ble kravet om Haukelibanen tatt oppigjen av kommuner i Rogaland, Hordaland og Telemark. Den store jernbanekommisjonen av 1940 avslo imidlertid alle foranliggende krav om stambaner i Norge med den klare begrunnelse at veger ville være bedre og billigere løsninger. Fremfor eg Haukelibane foretrakk kommisjonen en hekårsveg. Komiteen for Haukelibanen forsto tidens tale. Ønskert om Haukelibane ble i 1954 endret til kravet om ”Helårsveg over Haukeli”. Argumentene var innlysende, banen ville koste 450 millioner kroner, helårsvegen 49 millioner kroner. Jernbanen ville få betydning for 100.000 mennesker vest for fjellet. Helårsvegen ville gi vinterforbindelse til Østlandet for 500.000. Komiteen for Haukelibanen med skipsreder Ingvar Meling fra Haugesund i spissen fill tilslutning fra enda flere kommuner, og Oslo og Bergen. Nå var det blitt en bevegelse som ikke lot seg stanse.

Vegmyndighetene hadde forutsett utviklingen, og da folkene bak kravet om helårsveg ba om dokumentasjon, slapp de å vente. Assistert av norsk-amerikaneren og tunelleksperten Ole Singstad, hadde Vegdirektøren allerede utarbeidet en plan for helårsvegen over Haukeli som kunne legges frem for Stortinget i 1957 Helårsvegen i Telemark I Telemark tar helårsvegen til i veiknutepunktet Haukeligrend. Med en gang får man inntrykk av anleggets dimensjoner. Etter norske forhold ruller man på den rene autostrada, 8.5 meter bred veg med fast dekke. Av den 14 km lange parsellen frem til Vågslid er 6 km ferdig og 2 under bygging, resten skal fullførest i løpet av et par år, i mellomtiden skal man ikke bli rystet i stykker på de deler av gamlevegen som fortsatt er ibruk. Det har vegsjefen i Telemark sørget for ved at foreløpig oljegrusdekke.

Fra Vågslid til Hordaland grense, en strekning på 16 km, er nyvegen fult ferdig. Den tekniske betegnelse er vegklasse IIc, hvilket vil si planeringsbredde 8.5 meter, og det er umåtelig fin veg i Norge. Hvortil kommer at den stiger merkelig fint, 50 meter på 1000 – 1:20 som man sa i gamle dager – opp mot Prestegårdstunnelen.

I Prestefårdstunnelen er det i dag grusdekke. Til sommeren blir det lagt asfaltdekke, der og i Haukeli – Svandalsflona tunnelene. Ellers er møtet med helårsvegens tunneler en gledelig overrasskelse! 8 meter bredde, 51/2 meters høgde, 40 m2 utsprengt fjell, det er virkelig dimensjoner. Hinsides tunnelen er massene lagt ut i bred fylling. På den ligger helårsvegen høyt og telesikkert, og lett å brefri for snømassene.

Rask kjører man via Haukelisæter, som også har staset seg opp med nybygg. Vegen ligger i kilometerlange myke strekk mot fylkesgrensen ved Ståvatn.

Helårsvegen i Hordaland Fra fylkesgrensen går helårsvegen tre snorrette kilometer før den dukker inn i Haukelitunnelen. Egentlig består denne av to anlegg knyttet sammen ved en 220 meter langt betongoverbygg, slik at man får en samlet underjordisk kjøring på 5700 meter. Man kjører inn i tunnelen ved Piparsteinen 992 m.o.h. og kommer ut ved Midtlæger 1085 m.o.h.. helårsvegens høgaste punkt. Ved Midtlæger foregår om sommeren innkrevjing av bompenger. Satsene er 6 kroner for personlbil og lette varebiler, 15 kroner for alle større køretøyer: motorsykler og mopeder går gratis.

Mellom Midtlæger og Svandalsflona, 1040 m.o.h. ligger helårsvegens mest utsatte parti, hvor det bl.a har vært nødvendig med betongoverbygg for å sikre trafikken. Ved Svandalsflona går vegen inn i tunell igjen og kommer etter 1058 meter ut i Terjebudalen, 998 m.o.h. På den nye vegen ned mot Austmannalia får man igjen autostradafornemmelse, og registrer atter Haukelivegen som landets flotteste høyfjellsveg.

Ny og gammel veg veksler gjennom Røldal, før ny vegen overtar for godt over for Horda. I herlige, mye slyng på 8,5 meters bred veg, stiger man opp til Røldalstunnelens østopning, nyter utsikten over Røldalsvatnet som aldri før, og noterer i forbifarten gamlevegen som noe rent forhistorisk i terrenget.

Inne i tunnelen registrer man betongsus i dekkene. Dessuten forundres man over hvor godt opplyst tunnelen er. Det provisoriske lysanlegget virker overraskende bra. Midt inne i fjellet gjør den 4700 meter lange Røldalstunellen en knekk. Man befinner seg på høyeste pungt 876 m.o.h. og straks etter ser man dagopningen i vest, godt og vel 2 km borte. Hjulene begynner å rulle raskere. Man er blitt fortrolig med tunnelen. Røldalstunnelen senker helårsvegen i forhold til sommervegen , som har en passhøyde på 1065 meter, med nesten 200 meter. Om vinteren kreves bompenger inne ved tunnelen østopning i Hordadalen.

Ikke før er man ute av Røldalsfjellet, så bærer det inn i Seljestadtunnelen. Bare 325 meter dagslys langs Gorsvatn. Seljestadtunnelen er bare en stubb å rekne målt med helårsvegens mål, 1258 meter. Så er man ute av fjellet for godt, og man hengir seg til den nytelse det er å kjøre på bred asfaltveg ned til Seljestad.

Europavegen – Drammen – Haugesund.

Ovenfor har vi saumfart Haukeklivegens høyfjellsstrekning, d.v.s.- under femteparten av den 430 km lange strekningen mellom Drammen og Haugesund, hittil kjent som riksverg 10.

Vegmyndighetene har lenge hatt lyst til å gi helårsvegen mellom Østland og Vestland status som Europaveg. Samferdselsdepartementet har fremmet saken på det internasjonale plan, og etter all sannsynlighet blir dette en ny Europaveg i Norge. Haukelivegen mellom Drammen og Haugesund vil bære sitt E-nummer med heder. Vegteknisk som Europas lengste tunellveg, standardmessig som en veg med tilfredstillende bredde, dekke og stigningsforhold. I løpet av få år vil høyfjellstrekningen være utbygd til 8,5 meters bredde; de øvrige deler av vegen har allerede en gjennomsnittsbredde på 6 meter. Først og fremst fortjener Haukelivegen europeisk utmerkelse som turistveg. Her ser man en veg uten ensformige partier. En rute som er spennende, likefrem dramatisk å kjøre. - Hvem vil ikke gape i undring over synet av Heddalskirken vest for Notodden? Eller sette seg ende ned for å nyte utsikten over Flatdal? - Og hvem kan unngå å bli betatt av stemningen i Telemarks knudrede fjellbygder ? - Sommerturistene har ikke bare anledning til, de har likefrem oppfordres til å nytte sommervegen utenom tunnelene.

- Snøballkrigen i Dyrskard står altså fortsatt på programmet.

Så til vegens vakreste og villeste partier: - Austmannalias korketrekker mot Røldal, utsynet mot Røldalsvatnet, - Hordalias slyng til fjells igjen, - Seljestadjuvets gufs fra istiden. - Låtefossen som faller minst 700 meter ned fra fjellet. den ligger bare noen hundre meter fra vegdele Haugesund/Odda, på vegen mot Odda.

- Vegen mot Haugesund, den fører langs Åkrafjordens fenomenale hylleveg, gjennom 12 tunellar og over 24 bruer til et utkikksplatå som fanger inn et totalt fjordlandskap. - Etterpå følger Sunnhordland, hvor frodigheten trer i forgrunnen og Vestlandets villskap blir bakgrunn, et område bilturistene knapt har oppdaget. - Og til slutt havet, sett fra høydene ved Haugesund, som rutens naturlige avslutning og uttoning.


Haukelivegen - Ragnvald Christenson - ragnv-c@online.no - 916 63 922